Monthly Archives:December 2016

Jeg fråtser hele julen. Kanskje burde jeg skamme meg, men jeg gjør det ikke.

23 Dec , 2016,
tanja
No Comments

Toget tøffer forbi Moi stasjon. Klokken har akkurat passert ni, og på himmelen stiger en mektig rosa stripe bakom dotter av skodde. Soloppgangen føles magisk i lag med den nykokte kaffen, og jeg kjenner meg plutselig takknemlig for timevis togreise mot Oslo. I det vi passerer Vennesla dukker hvite og frostsprengte trær opp, og på Kongsberg er jammen greinene snøtunge. Utallige julepynta hus med stjerner i vinduene, og på trappen står nissestubber og levende lyslykter. En glatt kjerresti fører til en ensom gård. Stabburet er dekorert med et tynt lag snø, og lyslenkene langs gelenderet lyser opp en parkert kjelke på skaresnø. Det røyker av pipen til hovedhuset, og jeg forestiller meg et varmt hjem med hyggelige mennesker. Jeg undrer meg hvem som bor der, og hvilke forhold de har til julen. Gleder de seg? Stresser de? Hvilke tradisjoner er viktig for dem? Savner de noen? Hva slags historie bærer de på?

Linn Skåber uttalte nettopp i et juleprogram at størst av alt er nysgjerrigheten. Selv tror jeg undring gir både kunnskap, toleranse og varme.

VG får tankene mine over på noe helt annet. Det meldes om nytt terrorangrep. Denne gangen mot et julemarked i Berlin. En russisk ambassadør blir skutt og drept for åpent TV. I Aleppo evakueres tusenvis av mennesker som går gjennom et helvete ingen av oss har forstand til å forstå.

Går det inn på meg? Ett minutt, kanskje bare sekunder innimellom– gjør det skikkelig vondt. Men mest av alt blir jeg uendelig takknemlig. En enorm glede over å bo i Norge. Trygghet, frihet og rettigheter. Rikdom nok til fint hus og spennende ferier. Golden Cirkle plass på Bieber konsert, og dunkåpe fra Moods of Norway. Ekstra fin rødvin til julemiddagen, og en café latte til åttini kroner mens tenåringen shopper. Bør jeg skamme meg?

Hele livet har jeg vært over gjennomsnitt juleglad. Den kilende følelsen i magen ligner forelskelse, og varer hele ventetiden, og jeg har ingen kjennskap til stress, mas og «gleding» til lysere tider. Mørket er for meg lys. Forberedelser er ren nytelse. På toppen av alt elsker jeg jærsk desember med regn, vind og stormer. Jeg stortrives når regnet pisker på vinduene, vinden uler i veggene og stormen tar tak og lager knekkelyder i husrammen. Da kommer barndomsminnene med varm stue, trygge voksne og ei uendelig lukt av mandariner og julebakst.

Jeg starter mitt eget julegilde allerede første søndag i advent, og ingen dager er hverdag. Dette året blir det 35 «lørdager» i strekk. Hver tidlig morgen begynner familien på fire nedtellingen i varm loftstue. Her tar vi frem gamle DVD-er med jul i svingen, mens vi spiser frokost som inkluderer pepperkaker, kakemenn og kakao med krem. Det hender også jeg tar en julebrus. På kvelden tennes nøyaktig 46 levende lys. Jeg baker, pakker inn gaver, skriver julebrev og ser på rørende og morsomme juleprogram. Best av alt trives jeg på kjøkkenet mitt. I eget hode med lyden av familien min og herlige julerytmer fra Kurt Nilsen. Et stort glass rødvin mens jeg snoker i sylten, skumbollene og delfiakaken. Pepperkake med tykt lag blåmuggost og bayonneskinke rett fra slakteren. Nam!

Magasiner og lenker på nettet tipser meg om en sunnere jul. Treningseksperter råder meg til og ikke droppe treningen i julehøytiden. Da kan det fort gå over styr. Lek tikken med barna og måk masse snø, gjerne også hos naboen. Bær tunge stabler med ved, og ta gjerne en ekstra julevask. Slik vil du forbrenne masse kalorier.

Nå har vi verken snø eller lang vei til ved, og ungene vil nok neppe leke stiv heks. Ikke jeg heller for den saks skyld. Trening valgte jeg bort for 15 år siden, så blir ikke veldig redd at det skal gå over styr. Det hender jeg tar en spasertur for å lufte vettet, men å bruke timer av livsreisen min på et helsestudio er for meg ubegripelig.

Ernæringsfysiologer råder meg å bytte ut småkaker med frukt, droppe den kaloririke ølen og heller ta meg en Farris, og når middagen står på bordet forsyne meg rikelig med grønnsaker. På den måten spiser jeg mindre kjøtt. Samtidig er Norges nye «heltinne», Berit Nordstrand, i «alle kanaler» med matbyttetips og pekefinger mot sukker og store midjer. På NRKs folkeopplysningen kunne den populære legen og seks-barns-mammaen fortelle at det er midjekiloene som svekker livskvaliteten, og for å få et best mulig liv, bør du ha en smalere midje. Jøss!!! Jeg har nok bare innbilt meg et harmonisk liv, med et sundt forhold til egen kropp. Jeg bør virkelig nyte denne julen, jeg er jo døden nær! I hvert fall blir jeg nok veldig syk ganske snart. Jeg har nemlig hatt stort midjemål hele livet. Jeg husker ennå som 4-åring i badekaret. Lekekameraten min tok tak i valken min og spurte: hvorfor har du sånn?

Det finnes håp. Mormor var av den dryge typen. Eller la oss kalle spade en spade. Hun var veldig tjukk. Stort sett hele sitt voksne liv. Hun beveget seg minimalt og røykte daglig. Tjukt lag med godt meierismør på hjemmelaget brød, feite pannekaker og fløyelsgrøt med stort smørøye var favoritten. Jeg glemmer aldri lukten av mat og den deilige varmen i det jeg steg inn i huset. De lubne armene og store bysten når hun klemte meg. Dynen som ble varmet på ovnen før leggetid, og følelsen av å krype opp i sengen hennes når jeg våknet. Det var trygt, deilig og litt trangt. Eller «stramt» som jeg selv uttalte det. Fortellingene fra gamledager, og skildringen av alle de rare menneskene som hadde handlet av henne i pølseboden, var som film inni hodet mitt. Det var magi å være hos mormor. Jeg er glad det ikke fantes sånn kroppsanalyse-maskin på den tiden. Jeg tviler på fettprosenten, BMI og muskelbalansen ville gitt henne noe å juble for. Hun ble 93 år.

Jeg anbefaler verken røyking eller usunt kosthold. Jeg ber bare intelligente mennesker med mye spalteplass slutte å leke Gud. God livskvalitet og lengde på livet er sammensatt av MYE mer enn midjemål, kalorier og muskelmasse.

Mange av foredragene mine har en rød tråd som handler om at vi alle har en historie som gjør oss til den vi er. Slik er det også med julen. Vi bærer alle på en ryggsekk med ulike opplevelser og minner fra juletiden. Min enorme juleglede er et resultat av en barndom fylt med trygge, gode og lekne voksne, som hver advent tok meg med inn i et univers med skinnende stjerner, spennende eventyr og betingelsesløs kjærlighet. Jeg er heldig. Jeg vet det. Men – de fleste av oss vil før eller siden bli tvunget inn i adventstider og julaftener fylt med smerte, sorg og savn. Dette er en del av vårt ufullkomne liv. Også for oss «rike» uten krig, kan smerten føles uutholdelig. I 1999 føltes det slik. Min unge pappa i slutten av førtiårene. En tragisk ulykke.  Lam fra halsen og ned. Månedsvis på Haukeland sykehus for å lære leve et nytt liv. Hans første møte med hjemmet sitt var julen. Synet av et ombygd hus. Tilrettelagt inngangsparti, heis og sykeseng. Medisiner, helsepersonell og rullestoler i alle varianter, var mildt sagt overveldende. En mørk jul med mye tårer og lite livsnytelse. De to neste julene var vi sterkere, men fortsatt preget av et liv som var alt for vanskelig å leve. En ung mann som var i overkant fysisk aktiv, både i yrkesliv og fritid mister mye når kun hodet fungerer.

2002 ble fars siste jul. På filmsnutten smiler han. Barnebarnet på to år klatrer opp rullestolen, og deler dumble-slikkepinnen sin. Når morfar har smakt er det bare en liten pinne i en lubben barnehand igjen. Far humrer. Lille krølltoppen ler.

Neste jul er han død. Høytiden er preget av savn.

Derfor koser jeg med 35 dager i adventstiden. Ingen vet hva morgendagen bringer. Jeg vil ha så mange julegleder som overhodet mulig i «ryggsekken» min. Og kos for meg inneholder dessverre ikke løpeturer med appelsin og vannflaske i sekken. Ei heller Farris og fruktsalat. Noen elsker det. Andre liker det ikke, men gjør det likevel. Det er fint med ulikheter. Så får heller dette berømte magefettet ta livet av meg.

Alle dør, men slettes ikke alle lever!

 Jeg fråtser i 35 dager. Jeg kunne skammet meg. Men jeg gjør det ikke.

Jeg velger å leve slik jeg har lyst å leve.

Jeg våger å være meg selv.

Jeg er innforstått med at jeg er ufullkommen.

På veien prøver jeg å bry meg om felleskapet. Inkludere, ta vare på og gi. Dele på varme og hjerterom. Noen av verdiene i juleevangeliet.

God julehøytid!

UTDANNINGSFORBUND PÅ KLÆKKEN HOTELL

6 Dec , 2016,
tanja
No Comments

To dager på Klækken hotell i Hønefoss, var en av høstens beste oppturer. Oppdragsgiveren var utdanningsforbundet Bærum. Først hadde jeg en halv dag sammen med pedagogiske ledere, og deretter halv dag med lærere. Jeg fikk den glede å ta del på middagen, og møtte i den anledning masse spennende mennesker. Utdanningsforbundet i Bærum hadde hovedtillitsvalgte med stort engasjement, varme hjerter og herlig humor. Alt rammet inn med herskaplige rammer på ærverdige Klækken hotell. Dager jeg aldri glemmer! TAKK for samarbeid.

 

 

ULIKHETER SOM STYRKE: Mennesker trenger å bli sett og verdsatt, og veien til resultater går gjennom relasjonene vi skaper. Vi bærer alle på en historie som påvirker og former verdier og livsvalg. Med raushet og omsorg for hverandre, kan man maksimere trivsel og muligheter. Et godt arbeidsmiljø oppnås gjennom glede, mangfold og en god porsjon humor. Medarbeidere som har det bra på jobb – yter bedre!

 
Foredraget inneholder blant annet:
  • Raushet som suksessfaktor
  • Ulike typer mennesker med raushet for hverandre
  • Å verdsette ulikheter skaper vinnerkultur, og vi har alle et ansvar å bidra.
  • Hvordan klare å gå i flokk når vi er så ulike
  • Hvordan SAMMEN skape god kultur
  • Når det sier «bang» og trivselen ikke lengre er bra
  • Valg i hverdagen
  • Mot til å se på seg selv
  • Å være rollemodell/å ha rollemodell
  • Rikdommens muligheter og rikdommens utfordringer
 
 

Kvitsøy, Rennesøy, Sola, Jæren

Dec , 2016,
tanja
No Comments

Foredraget “Ulikheter som styrke” har i høst blitt levert til sykehjem, barnehager, skoler, SFO m.m. Så utrolig mange fine perler det finnes “rett rundt hjørnet”. Kvitsøy var bare helt magisk. Det samme var menneskene som jobbet på sykehjemmet. En herlig dag.

På Rennesøy fikk jeg ikke tid til å se på vakker natur, men for et publikum på Vikevåg skole. Foredraget mitt pleier å gi energi samme hvor i verden jeg er, men på Rennesøy var stemningen ekstra god. Her var det latter, trampeklapp og mange klemmer – og jeg forlot øya som den lykkeligste foredragsholder på jord.

På Jæren har jeg levert foredrag både på foreldremøter, barnehager og SFO. En ekstra herlig dag hadde jeg sammen med ledere på Sola airport hotell. Dagen hadde fokus på fremtidens ledere.