Monthly Archives:september 2019

“Me ska leva så kort og vara daue så skrekkjele lengje…”

9 sep , 2019,
tanja
No Comments

Med diktlesning på dialekt ….. «me ska leva så kort og vara daue så skrekkjele lengje…» startet leder av opplæringskontoret i Stavanger, Brita Dueland, møtet vårt der vi skulle planlegge et inspirasjons-prosjekt for Stavanger kommune.

Nynorsken, vesenet og budskapet om PERSPEKTIV gikk rett i hjertet❤️

Brita – hvert samarbeid med deg er som en kulturell fest🙏💃👏😍

Perspektiv
– Av Ingvar Moe

Du ska skaffa deg frø
før moldjordo fryse
Du ska ulma og glø
mens endå du lyse
Du må handla litt fort,
for butikkane stengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje

Du ska dansa kvar dans
mens tonane strøyme.
Og drikk uten stans
nå’ livet det fløyme
Men rot di kje bort
dei draumar du vrengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje

Nå’ hu ber deg bli,
så skund deg å svara
D’e dårligt me ti’,
men la di då vara
tå finaste sort
dei ordo du slengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje

Så kom an og lev,
for sjøl om du tøkje
at livet e strev,
så e der så møkje
du aldri får gjort
Og sorgjo, hu sprengje
Me ska leva så kort
og vara daue så skrekkjele lengje

Selvskryt eller selvkritisk?

6 sep , 2019,
Tom-Wilkin Martinussen
No Comments

I dag leverte jeg foredrag for 250 leger og sykepleiere på Stavanger universitetssykehus – og alt klaffet. Sist tirsdag leverte jeg samme foredrag gjennom talerlisten for ulike yrkesgrupper. Ingenting klaffet.

Begge deler er veldig sjelden.

Jeg får heldigvis ikke terningkast i VG. 
Men jeg gir meg selv inni eget hode🤷‍♀️😂
Det går ofte i firere og femmere. Jevnt god – med forbedringspotensialer.

Jeg tviler på publikum i Oslo ville gitt meg stryk. Men det gir meg ingen «trøst». Jeg har egne mål og høye forventninger til egen levering. Tekniske småfeil da powerpointen ble overført fra PC til Mac, og en nedtellingsklokke som viste sekunder i stedet for minutter satte meg ut. Jeg leverte i ord. Og noenlunde i kroppsspråk. Men jeg spilte. Jeg var ikke tilstede.

I dag var jeg TILSTEDE. Blikk, smil og timing. Refleksjoner som skapte engasjement, poeng som provoserte, historier som fikk publikum til å gapskratte og rødme – og sårbarhet som berørte. Jeg kjente hver følelse.

Fra terningkast 1 til terningkast 6 – på en uke?🤷‍♀️ Jeg var forbannet! Det gav en høy dose lyst, mot og energi!

Det var da damen i salen reiste seg og sa: «fy søren, du slår Dora Thorhallsdottir ned i støvlene», jeg gav meg selv den sjeldne sekseren💃

Jeg digger Dora!

WomenPower

sep , 2019,
Tom-Wilkin Martinussen
No Comments

Hanne Kristin Rohde og jeg er enig om at verden trenger mer WomenPower, og at pusekatter er bedre enn yoga!

Mitt første møte med modige Rohde var avgjørende for min fremtid. Det visste ikke Hanne Kristin før i dag.

Jeg startet med foredrag i det små i 2008. En lidenskapelig hobby, men med et brennende budskap. Jeg prøvde meg forsiktig frem på ukjent arena. Deler av det jeg leverte var bra. Noe tamt. Litt var fantastisk. Jeg justerte meg underveis gjennom tilbakemeldinger. Noen har lært meg at de fleste mennesker vil heller bli ødelagt av ros, enn reddet av kritikk. Det har jeg memorert.

Jeg lyttet til hva jeg måtte bli bedre på. Ikke med glede. Heller ikke med skuffelse. Men med en porsjon flauhet. Mennesker i salen ønsket seg enda bedre.

I dag ville jeg aldri vært dem foruten. Utenom en.

Blomstringen startet. Jeg var nesten i full blomst da samtalen fra en kursdeltaker tok kverken på mangfoldets utspring. Den høyt utdannet mannen stilte spørsmål ved min troverdighet til ledelse foredrag. Kun en bachelorgrad innen pedagogikk og 60 poeng videreutdannelse? Hvor var mastergraden min? Hva hadde jeg forsket på? Hvilke teorier støttet jeg meg på? Og kunne virkelig 19 år som daglig leder i barnehager telle?

«Dessuten er du alt for personlig», – slo meg i bakken.

Jeg var uerfaren. Jeg tok seksten skritt tilbake. 
Han skulle prøvd seg nå!!!!

I flere år var konferansen «Kvinner i tiden» årets høydepunkt, og kjendiser glitret på scenen. De leverte en etter en høsten 2013. Ordfører Christine Sagen Helgø, Jan Ove Ottesen fra rockebandet Kaizers, Geir Lippestad, Linn Skåber, og min store musikalske helt, Bjørn Eidsvåg. Helt til slutt stod toppleder i Oslo politiet, Hanne Kristin Rohde. Hun fortale om lederoppdraget på dagen ingen av oss vil glemme.

22.juli 2011.

Foredraget var klokt, nært, varmt – og inderlig personlig. 
Jeg fant tilbake til MEG. Min historie. Min kunnskap. Mitt talent. Mitt mot. Mitt budskap.

Forskning er avgjørende viktig. Uten den hadde vi navigert oss bort i blinde!
Men det er mulig å være klok – uten å støtte seg på teori.

Jeg lever nå av å følge opp ledere, og holder rundt 60 foredrag pr.år.

I dag – 4.juni 2019 – hilste jeg for første gang på Hanne Kristin Rhode.

Vi var 
I samme by
På samme hotell
På samme restaurant
I samme ærend
Foredrag.

#Forbilde

Idylliske bilder?

sep , 2019,
Tom-Wilkin Martinussen
No Comments

Idylliske bilder…. Jobb eller ferie?

De 2 siste døgnene har jeg:
Reist i 19 timer
Stått på scenen i 4 timer
Hatt ledertrening i 5 timer
Sovet i 12 timer
Gått tur i 45 min
Snakket/chattet med familien i 15 min
Svart på mail i 30 min
Hatt telefonmøter i 30 min
Fritd 6 timer
= 48 timer

Reisetiden brukes effektivt. På båt og tog jobber jeg med forberedelser og dokumentasjonsarbeid. På buss og fly reflekterer jeg over eget arbeid. Intensjon, handling og effekt – men mest av alt på menneskene jeg har møtt. Historiene, engasjementet og stemningen.

«Blir du ikke fryktelig sliten»? Eller – «Nå må du passe på så du ikke møter veggen, Tanja», hører jeg stadig vekk.

Jeg forstår det er velment, og jeg har respekt for denne type risiko. Samtidig undrer jeg meg over folk i verdens rikesete land som dyrker den normale tilstanden av å være sliten.

Det finnes mennesker blant oss som virkelig har «har lov» å være slitne. Men alt for mange bruker ordet daglig. Sliten av husarbeid, sliten av å følge opp barna, sliten av å være forkjøla, sliten av handlesenter – og sliten av jobben som stadig stiller nye krav. Det som egentlig bare er livet! Jeg blir selvsagt sliten av 19 timers reis, og timer på scenen uten et sekund mulighet for hvile.Men jeg elsker å bruke meg selv «opp». Hver eneste dag Jeg tenker ofte på faren min som i slutten av 40-årene ble skadet og lam fra halsen og ned. Han savnet mest av alt den «slitsomme» hverdagen. Eller som han selv sa: «Jeg savner å sitte på trappen – en sommersdag, og være jævlig lei arbeid».

«Du er så flink du Tanja», hører jeg også mye. Et kompliment. Jo, takk. Jeg ER flink i mye, og veldig mye ikke. Men jeg VELGER positivt fokus.

Og det jeg er SYKT god til, er å gripe øyeblikk. Hver eneste dag.

Fra Hardanger vil jeg huske duften av blomster, stillheten i hagen som plutselig ble brutt av klassisk musikk, middag «alene» blandt 100 Japanere, eplebonden som bøy på fersk cider – og et hotellrom med utsikt til å miste pusten av.

Det er verdt hele livet det❤️

I need my fix

sep , 2019,
Tom-Wilkin Martinussen
No Comments

30.juli og på vei mot Oslo for å holde foredrag.

«I need my fix!”, sier min gode venn og kollega Nina Nakling, etter hver sommerferie.

Med det mener hun:

«Det er på tide med litt applaus igjen!»

Jeg tror de beste foredragsholdere må like responsen av anerkjennende nikk og hender som klapper i takt. Rungende latter og blanke øyner. Mennesker i flokk som blir beveget av DEG. Alene på scenen.

Jeg har vært på utallige foredrag med professorer og forskere som får meg til å gjespe. De som er griseflinke i faget sitt, men ikke klarer formidle eller trives på en scene.

De aller beste har begge deler. Nina Nakling er en.

Nina leker på scenen.

Hun leverer fag, forskning og erfaring inntullet med et sjeldent og innholdsrikt vokabular – blandet med den morsomste mimikk og kroppsspråk.

Hos henne «gikk jeg i lære»🙏

Tre dager etter evighetsferie med sol, paella og litervis duggende pils, kjenner jeg virkelig IKKE at «I need my fix”!

Jeg trenger mer at noen rister hjernen min og undersøker om noe der inne fortsatt virker.

I Holmenkollen venter en gjeng pedagoger på at Raus Ledelse skal åpne sitt årlige Kick Off…

…og samme hvor lite klar jeg føler meg…

I det navnet mitt ønskes velkommen…

«I do the fix” – and love it❤️

Og da er hverdagen i gang!

God høst, folkens🍁🌞🍂