Monthly Archives:mars 2020

Gulp, flinkiser!

17 mar , 2020,
tanja
No Comments

Jeg var i begynnelsen av trettiårene det året to-åringen min fikk nok av rådene mine!

Det var en vanlig onsdag med spagetti og kjøtteig til middag, og jeg gav datteren min oppmuntrende og velmente råd hvordan hun skulle mestre rulling av lange pastastrimler på en gaffel. Tuvas blikk var morskt og underleppen dirret forsiktig. I det jeg hentet mer drikke, ålte den lubne kroppen seg ut av tripptrappstolen, og opp på bordet. Det var villhet i blikket, og fryd i skriket da spagettigryten traff gulvet med et gedigent brak.

Jeg var i slutten av førtiårene mandag forrige uke. Media var opptatt av Corona virus, men ellers var livet ganske normalt. Telefonen ringte midt på dagen. Det var fra St.Olavs Hospital -universitetssykehuset i Trondheim. «Vi må dessverre avlyse begge foredragene dine denne måneden. Vi beklager, men vi kan ikke samle flere hundre sykehusansatte i samme rom i disse coronatider».

Jeg kjenner det strammer i brystet. Dette var en stor jobb for meg. Mange mennesker. Stor utfordring. Gode penger.

Jeg trøster meg med at de fleste jobbene før sommeren er mindre grupper. Så hysterisk blir det neppe.

Onsdag er alle foredrag avlyst.

Onsdag er alle veiledninger avlyst.

Onsdag er alle barnehagebesøk avlyst.

Onsdag er det meste av toppidrett avlyst. Jeg ser skuffelsen og sorgen til sønn og hockeykamerater som brått må ta farvel. Uten håp om NM gull, uten avskjedsfest.

Onsdag forstår jeg at turen jeg har spart og gledet meg til et helt år, henger i en tynn tråd. VM i skreifiske i vakre Lofoten. Jeg har frydet meg som et lite barn før julaften.  Gleden går over til sinne.

Onsdag forstår jeg alvoret. Jeg er ikke viktig. Jeg vet. Jeg skjønner. Jeg er frisk. Mine er friske. Jeg ER takknemlig.

Onsdag starter flinkisene. Først forsiktig og ydmykt. Så øker volumet, mengde og tempo.

Kolleger, eksperter og andre flinkiser. De stråler styrke, positivitet og klokskap. De flørter og blunker til kamera og gir barmhjertige råd hvordan du og jeg skal takle vårt nye liv.

Telefonnummer blinker i storyen om du som leder trenger råd hvordan lede i en annerledes tid.

Kolleger oppmuntrer optimistisk hvordan jeg kan prestere. Produsere. Se muligheter. Lære. Være innovativ. Fremoverlent.

  • Har du hjemmekontor. Fatt mot, brett opp ermene og gyv løs!
  • Stå opp til vanlig tid. Kle deg og smink deg som du skal på jobb.
  • Struktur på dagene er viktig!
  • Faste rutiner!
  • Pass på å få frisk luft, og la for all del ikke treningen utebli. «Bli inspirert til din type hjemmetrening», glitrer treningsfruene med smekre kropper og blendende hvite smil.
  • Til familielivet: Lag SUNN mat sammen, finn ryddeprosjekter og husk å gjøre noe gøy.

Jeg får sure oppstøt.

Jeg sitter fortsatt i pysjen. Uten sminke. Håret i en topp. Sover to timer ekstra hver morgen. Ser en episode på Netflix før jeg står opp.

I går hadde jeg napoleonskake og kaffe på sengen. DIG!

Jeg sier ja til alt ungene (ungdommen) spør om. Brus, grandiosa, smågodt.

Jeg er matt.

Men langt fra uten håp. Det ordner seg.

Men akkurat nå vil jeg bare være et helt alminnelig menneske. Litt lei. Litt skuffet. Litt forskrekket. Litt redd. Litt sint.

Som datteren min, to år. Jeg slenger spagettigryten i gulvet.

Det er ikke synd på meg. Det handler ikke om meg. Nå handler det kun om å ta ansvar SAMMEN.

Jeg mener heller ikke å være ufin. «Mine kolleger» er dyktige og nydelige mennesker.

Vi er ulike.

Vi tar ulike valg.

Kanskje tar jeg dårligere valg enn flinkisene.

Men jeg tror ikke det.

Jeg tenker det er helt alright at vi tenker ulikt, føler ulikt og handler ulikt. Vi ønsker alle det samme, og vi vil hverandre vel. Raushet, mitt yndligsord, har sjeldent vært viktigere.

Jeg savner Per Fugelli. Han ville sikkert delt kloke betrakninger med oss denne uken.

Innholdet hadde neppe handlet om superkrefter.

Per var opptatt av det alminnelige mennesket.

Han snakket ofte om hvordan vi er jaget av flinkhet.

Mennesker som skal være kloner av supermann.

Effektive, produktive og sterke.

Prestere ekstraordinært hele tiden.

Per hadde et nydelig menneskesyn. Jeg tror på han. Fordi det han forteller, er det jeg ser.

Jeg er også flinkis. Jeg vet. Jeg digger å jobbe hardt. Jeg elsker å prestere. Jeg nyter applaus.

Men jeg er også god på å være et vanlig menneske.

Jeg liker ikke å gjøre feil.

Jeg liker ikke å ta dårlige beslutninger.

Jeg liker ikke når jeg ikke mestrer

 – men jeg aksepterer det.

Eller som nå. Lat. Sur. Skuffet. Lei. Redd.

Så…

hei du – som daffer i pysjen hele dagen,

hei du  – som sover litt frempå,

hei du – som ikke er så god på struktur:

Det kan fort gå godt!

Ulike typer mennesker.

Ikke putt alle i samme boks.

Det kan fort bli trangt!

Og det ønsker vi vel ikke i disse Corona-tider?

….. men det er klart – om jeg sitter i pysjen og måper med tomt blikk på langfredag – får noen sparke meg i ræven!

God og tålmodig dugnad, folkens…..

…….og til dere viktige som holder hjulene i gang: HJERTELIG TAKK!

NORTURA

16 mar , 2020,
tanja
No Comments

De ser ut som grønne engler fra Greys Anatomy, men dette er gode medarbeidere i NORTURA som lager smakfulle pølser i alle varianter. Tynne, tjukke, røkte, urøkt, med skinn, uten skinn, med ost, med bacon og min favoritt – med knekklyd😋
Men de er også opptatt av et godt arbeidsmiljø. I dag var hele laget samlet for å lære enda mer om hvordan håndtere ulike typer mennesker, og hvordan alle kan bidra til å skape det arbeidsmiljøet de selv ønsker å være en del av.

HEFTIG for foredragsholder å holde det samme foredraget 2 x 2 timer, uten pause🤪💃 Men fin løsning fra Nortura-ledelsen som ønsket å ha alle med👏😍

Stor konferanse på Lillehammer

mar , 2020,
tanja
No Comments

Mange hundre sykepleiere var samlet på Lillehammer for stor konferanse om faget sitt. Selv aner jeg ingenting om dette faget, men fikk æren å avslutte tre flotte dager med et spenstig inspirasjons foredrag.

Folk er folk!

Foredraget ble så godt tatt i mot, at nå er jeg invitert til å holde foredrag på ulike sykehus i hele landet.

TAKK for samarbeid – det er slike kunder som dette som gjør at jeg kan ha dette yrket til levebrød.

MULIGHETSDAG KLEPP KOMMUNE

mar , 2020,
tanja
No Comments

Mulighetsdag for ungdom i Klepp, og denne fra lærer og mor, varmet hinsides godt❤️Hvorfor? Jeg gruet meg svett til å snakke for 14-15-åringer! «Veldig kjekt foreldremøte i går, og både elevene mine og egen 9-klassing syns det aller kjekkeste med dagen i dag, var å høre på deg…» (taaaakkk🙏😍)

Jeg snakket om muligheter. Valg. For meg. For felleskapet.

Jeg snakket om selvbildet som sier noe om hvordan man tåler seg selv. Om Jeg-et uten flinkhet.

Jeg snakket om selvtillit som svinger ofte opp og ned i tråd med prestasjoner – eller egne tankers bedømmelse av det vi klarer/ikke klarer. Når vi mestrer noe godt svulmer selvtilliten litt, når vi feiler skrumper den. Det er normalt og sunt å ikke kjenne seg som en verdensmester hver eneste dag. Det er ubehagelig å være klønete og gjøre feil, men det er helt ufarlig. Selvfølelsen henter oss inn igjen. Jeg er meg, og jeg er verdt like mye som alle andre💙💗

Jeg elsker å være meg💃👠, og i dag ble jeg rørt av hundrevis av ungdom som lo av mine historier, fniste av min uhøytidelighet, lyttet til mitt brennende budskap og viste varme for min sårbarhet.

Unnskyld, og TAKK 9-klassinger i Klepp❤️
Jeg trodde dere skulle fikle med mobil, gjespe og vise uttrykk som lengtet etter pause. Det gjorde jeg for 33 år siden.

Det er mulig å ta kloke valg og bare være et helt alminnelig menneske!

Lykke til❤️

Takk også til andre gode talere: Geir Erik Ellefsen (NAV), Olav Røysland/Ida Serine (bonde/biogass), Jan Harald Forsmo (skulesjef), Ingunn Folgerø (Rektor Bryne videregående) og Odd Byberg (næringsforeningen)

SFO, Stavanger kommune

mar , 2020,
tanja
No Comments

Kultur skapes hele tiden, og det er alles ansvar å bidra hvordan vi ønsker å ha det! Eller som Marit Breivik sa det så klokt: «Du fortjener ikke å tilhøre et bedre lag enn det du er med å skape selv»

Full kok på foredrag sammen med Gausel, Godeset, Jåtten, Sunde og Vardeneset skole

Foredrag Oslo-barnehager

mar , 2020,
tanja
No Comments

I januar leverte jeg foredraget “Ulikheter som styrke” til fem ulike barnehager i Oslo. Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at innholdet som handler om ulike typer mennesker, teamarbeid og hvordan SAMMEN skape et godt arbeidsmiljø – er en givende start på det nye året. Budskapet er klinkende klart: Du fortjener ikke å tilhøre et bedre lag enn det du er med å skape selv.

Flere av barnehagene brukte ettermiddagen til refleksjonsoppgaver der innholdet i foredraget blei målrettet jobbet inn i egen praksis.