Monthly Archives:november 2020

2 nov , 2020,
tanja
No Comments

Jeg gremmes når jeg ser det oransje ansiktet i TV skjermen. De samvittighetsløse øynene og den komiske hentesveisen. Det er en pine når han former trutmunnen som en fisk, og med sine svake retoriske evner, og på sitt narsissistiske vis – serverer oss verbal ondskap.

Jeg kjenner på fortvilelse og oppgitthet over et katastrofalt presidentskap.

Jeg kan ikke politikken. Jeg er heller ikke interessert, fordi…

Trump er slem!

Blottet for menneskers grunnleggende behov som empati, kjærlighet og respekt. Likegyldighet til alle utenom seg selv.

Det verker å tenke på Trumps påvirkning på barn og ungdom.

Unger som blir behandlet med empati, vil mest sannsynlig i neste omgang behandle andre med empati.

Ondskap avler ondskap.

Verdens mektigste mann lærer verden å hate.

Når det gjelder USA valget, er jeg totalt styrt av følelser.

Det er alltid følelser i – og mellom mennesker, og spekteret er stort. Følelser kan være slitsomt og frustrerende, og det kan være givende og spennende. Det å kjenne egne følelsesreaksjoner er viktig for valgene vi tar. Å ta beslutninger på grunnlag av kun følelser, kan fort bli en fiasko.

Hos meg aktiveres gode følelser sammen med mennesker som både er intellektuell og emosjonell dyktig.

Folk med selvinnsikt og som gjennom livet er bevegelig i holdningene sine. Kloke mennesker som tør å skifte mening i takt med utvikling av kunnskap.

Medmennesker som er nysgjerrige og stiller spørsmål om tanker, følelser, ideer og motiver for å forstå bedre.

Kolleger som deler vilt med kunnskap, og som utfordrer meg med godhet – fordi de vil meg vel.

Familie og venner som jeg kan stole på, som gir meg friheten jeg trenger for å «puste», og som elsker meg betingelsesløst.

Jeg trigges og aktiveres av negative følelser av sneversynte mennesker som kun har klokkertro på sitt eget. Bastante meninger på kompliserte spørsmål. Sin egen verdensforståelse er det eneste riktige.

Jeg vemmes av velstående ektepar som viser stolt huset i Spania og hytten på fjellet, samtidig som de bruker sin nye pensjonisttilværelse på å dele sin fremmedfrykt på Facebook.

Jeg blir hjerteknust av voksne som møter utfordrende ungdom med kritikk og harde forventninger, når det de trenger er kjærlighet, varme og trygghet.

Jeg tåler ikke lenger misunnelige bekjente som setter meg i dårlig lys for å heve egen posisjon.

Jeg gidder ikke lenger bruke tid på gjerrige venner som i sosialt lag ødelegger stemning i sin egen fortapelse av selvinnsikt.

Jeg har sluttet å være nysgjerrig på «verdensmestere» og skrytepaver som aldri viser sårbarhet.

Jeg har mistet viljen til å like trangsynte folk som trenger å sette merkelapper på grupper av mennesker enten det gjelder seksuelle legninger, religion eller hudfarge.

Ikke fordi jeg er arrogant, men fordi jeg har nådd et punkt i livet hvor jeg ikke ønsker å kaste bort tid på noe som kjennes ukomfortabelt eller sårer meg. Jeg vil bruke tiden i gode relasjoner, der de glade følelsene aktiveres. Til og med forskning støtter opp om at det er et bra valg. Flere forskere viser til at det tydelige svaret på et langt og lykkelig liv er varme og gode relasjoner. En eldgammel visdom vi har lett for å glemme i vår moderne tid der vi jager sunnhet og helse med trening og grønne smoothier.

Utvikling uten oppgjør med egne fordommer vil neppe gi resultater. Den største av alle fordommer er å påstå at vi ikke har fordommer. Da er veien til selvinnsikt lang.

Selvinnsikt og empati er viktige egenskaper som bidrar til å mestre følelsesmessige reaksjoner og bidrar til å bygge relasjoner.

Vi handler på bakgrunn av egne holdninger og følelser, og kloke valg henger derfor sammen med både intellektuell og emosjonell dyktighet. Samfunnsforståelsen i lag med kunnskap om andres og egne følelser.

Selv har jeg kun masse kunnskap om få ting. Middels kunnskap om en del, og svært lite kunnskap om noe. Fordelen er at jeg vet det. Og jeg er sulten. Skrubbsulten på kontinuerlig læring. Jeg er også bevegelig. Det jeg mener i dag, er ikke sikkert jeg mener i morgen. Da kan jeg ha lært noe nytt som setter hele situasjonen i et nytt lys.

Det finnes aldri enkle løsninger på kompliserte spørsmål, og mennesket er en kompleks samling av følelser, karakterer, behov og trekk som drar oss i ulike retninger. Men vi har alle et valg om å bli bevisst eget reaksjonsmønstre og handlingsmønstre. Det kan få frem det beste i oss selv og andre.

Er du bevegelig i holdningene dine?

Tilbake til politikk.

Om jeg hadde gitt min stemme basert kun på følelser, ville jeg stemt på Trygve Slagsvold Vedum. Hver gang det runde ansiktet dukker opp på skjermen, venter jeg forventningsfull på at journalisten skal lokke frem den forbløffende latteren.

Da fylles jeg med pur glede!

Inspirasjon og fagkveld for SFO ansatte, Time kommune

nov , 2020,
tanja
No Comments

Relasjoner

– i gode og onde dager

Det ligger alltid muligheter i å gå gjennom kriser.Endring kan skape mestringskapasitet,omstillingsdyktighet og robusthet.

Før vi finner nye måter å leve på, reagerer vi forskjellig. Noen presterer ekstraordinært hele tiden. Effektive, produktive og sterke. Andre blir fullstendig handlingslammet. Forskrekket, sinte og redde. Mennesker i alle nyanser!

Vi trenger å bli sett og verdsatt, og veien til resultater går gjennom relasjonene vi skaper. Vi bærer alle på en historie som påvirker og former verdier og livsvalg, og holdningene våres ligger til grunn for våre handlinger. For å lykkes med mennesker må vi ha kunnskap hvordan håndtere ulikheter. Relasjoner er livets viktigste oppgave.

Hvem er du? Hvordan og med hva  påvirker du andre mennesker?

Tanja leverer relasjonskompetanse som skaper refleksjon og handlingmuligheter, og med glimt i øyet får vi et skråblikk på livet før og etter korona. Det blir garantert mye latter, glede og ettetanke.

Gjenoppstandelsen

nov , 2020,
tanja
No Comments

Redaktør i Jærbladet: «Hvordan går det med damen i pysjen, mon tro?»

Etter fire uker i den rutete grårosa flanellpysjen – pekte mannen min på meg, og lurte på om det kanskje var på tide å vaske den. Jeg tittet meg i speilet. Flekkene under brystpartiet var vanskelig å se fra min synsvinkel.

Det første lille sparket. Det var på tide å ta seg sammen.

Jeg takket ja til å være medforfatter til boken «Talertekster», og søkte meg inn på masterstudie i ledelse.

LITT i gang – uten særlig motivasjon.

Hjemme påske var et faktum, og hele Norge skulle «ut på tur – aldri sur!»

Ser jeg ut som en fjellgeit, eller?

Jeg ergret meg over muntre venner med invitasjoner til nuter, hav og topper, men gikk til innkjøp av rosa turklær – med riktig merke. Jeg skulle i det minste se bra ut.

Som et lite barn som lokkes med kvikklunsj, oppmuntret venninnen min meg med sprudlende bobler mot nabotoppen til Preikestolen. Hun minnet meg på å lytte til den sildrende bekken, dra inn den nydelige lukten av mose, og kjenne så godt livet er ute i det fri. Innimellom hørte jeg mannen hennes rose meg «at jeg var flink!»

Jeg snublet gjentatte ganger i grove røtter som lignet på slanger langs bakken, og de lette sommer-skoene var gjennomvåte etter første stigning. Jeg unnet vennene mine en god dag, og holdt smilet på – selv om jeg var revnende likegyldig til både lyder og lukter i Guds frie natur. Jeg spilte «godt humør» helt til jeg oppdaget tauet. Siste etappe mot den fantastiske utsikten forlangte armstyrke. De musklene har vært nokså ubrukt hele mitt voksne liv, og medførte et realt manneløft.

Jeg begynte å mugne!

Venninnen min sprudlet av livsgnist i det vi nådde toppen. Champagnekorken smalt i lag med et lykke-hyl.

«Kjenn så vidunderlig boblene smaker etter vi har brukt kroppen!»

Seriøst? Den eneste «smaken» etter to timer bratt stigning er stikkende ull-undertøy, og en kald gufs som fikk meg til å fryse.  Nei, min venn. Sprudlende vin smaker best på en stemningsfull restaurant, i lystige lag eller i en av Petter Stordalens deilige senger.

Jeg liker å gå tur, men foretrekker farger og puls.

Fjellet for meg er grønt, grått og kjedelig.

Gi meg en pulserende by, og jeg kan rusle i timevis.

Ingenting gir meg mer hvile i hodet enn å spasere gjennom hovedstadens store mangfold. Grønland der det lukter karri og som bugner med frukt og grønt fra Midtøsten. Kontrasten Aker Brygge med eksklusive restauranter og forretningsmenn med stive snipper. Grünerløkka med fargerike butikker og fascinerende gatekunst, og langs Akerselven der man passerer spraglete tagging, kulørte kafeer og en lysekrone som henger «fra himmelen». Slottsparkens tunge lønnetrær, Youngstorgets dansende fortauskafeer og Barcode-området som ligner Manhattan. Skylinen sammen med den gripende Operaen, det forbløffende Munchmuseet og et nytt storslått bibliotek – er til å miste pusten av.

Jeg kan gå tur en hel dag, før jeg avslutter med et glass vin.

Det er klart for de som teller kalorier og tenker på levra, virker det neppe sundt. For meg er det som en yogatime. Hodet mitt blir rolig, sjelen varm og hjernen inspirert.

Det er deilig å finne ro og sjelefred uten å måtte ligge og tøye i de mest forbausende stillinger med pussige ansiktsuttrykk.

7.mai 2020.  En festdag. Regjeringen åpner for å samle 50 stk.

Jærens driftige kafe-dronning ligger ikke i sofaen med «stiv pysjamas». Som en friidrettsutøver på startstreken gir hun jernet i det startskuddet går: Kan du skrive et inspirasjonsforedrag med overskrift «Få gang!» i løpet av tre dager?

Damen solgte ut to fullbooka foredrag på en kveld – og jeg danset ned den røde løper!

Jeg var i gang!

Hele våren fortalte venner og rause «heiere» at min kompetanse, mitt budskap og min inspirasjon ville være et stort behov fremover.

Jeg trodde det var kjærlig trøst!

Nå er høstens kalender overveldende.

Mitt beste halvår noensinne. Jeg klyper meg i armen.

Et mangfold av kunder og yrkesgrupper. Blikkenslagere og leger. Pedagoger og ledere. Byggmestere og offiserer.

Folk er folk!

De vil ha påfyll om ulike typer mennesker, og hvordan man i samspill og team kan skape en bedriftskultur alle vil være en del av. Bevissthet på holdninger og handlinger, innsats og motivasjon – for det beste arbeidsmiljøet. Alt satt i lys av en verden i voldsom endring.

Jeg elsker næring fra publikum. Derfor var jeg som en trassig unge når jeg ble anbefalt å gå digitalt. Vil ikke – vil ikke -vil ikke!

Nå kjører jeg begge deler.

Live publikum er alltid best, men når kamera ruller – klinker jeg til! Hjernen min virker slik at når utfordringen kommer nær– så hopper jeg. Da er det ikke en celle i kroppen som stritter imot, og alle begrensningstanker forsvinner. Jeg går fra å kjøre i en vanlig 60-sone til å speede opp til langt over grensen på motorveien!

Da kjenner jeg at jeg lever!

Det var alltid lys langt inni tunellen.

Jeg kom gjennom langt tidligere enn antatt.

Det kan bli mørkt igjen.

Da skal jeg ha klar andre strategier enn «måpende i pysjamas»

Så kjære fru redaktør. Takk for omtanken!

Jeg er oppstanden!