NRKs programleder, Ronny Brede Aase, er i vinden med dokumentarserien «Eit feitt liv», og viser til herlig livsnytelse med burger og øl. På «God morgen Norge» deler han likevel sin bekymring etter legens budskap om «alvorlig fedme», og forteller at han vil justere livsstilen uten å være for streng. Han drømmer ikke om normalvekt, og vil kun slanke seg litt for å redusere risikoen for livsstilssykdommer. Med sin lune utstråling avslutter Ronny Brede Aase intervjuet med «Jeg skal fortsette å være en tjukk og lykkelig fyr».
Det er flere av oss som vil fortsette å være lubne og glad. Frodig og fornøyd.
Det kan virke som samfunnet ikke har oppdaget denne gruppen med oppegående og kloke mennesker som tar bevisste valg om å leve «fett». Vi som ikke har lyst på knekkebrød, fisk og grønnsaker. Vi som foretrekker å spise pizza og kanelbolle uten å måtte løpe en mil etterpå.
I alle kanaler blir vi foret med budskap fra ernæringsrådgivere og treningseksperter. Det skrives og snakkes om viktigheten med trening og et sunt kosthold. Flere kobler det også sammen med vår mentale helse. «Strong body – strong mind!», mens de poserer den nytrente bicepsen under hashtag #strongwoman #healthybody. Fellestrekk er motiverende ord om å spise seg mot en sunn og frisk kropp, mens de prøver å overbevise meg om at det handler om å finne lykken.
Lege Berit Nordstrand har i årevis vært populær med sitt engasjement rundt kosthold, og reklamerer i disse dager for «Ny Start» kurs som gir deg den perfekte mulighet til å ta kontroll over egen helse. På NRKs «Folkeopplysningen», kunne Berit Nordstrand i 2016 fortelle oss at «for å få det best mulig i livet ditt, bør du ha smalere midje, det er midjekiloene som svekker livskvaliteten din, og en stor midje gir sykdom».
Om alt dette er den totale sannhet, ville hele familien min vært utryddet. På mor sin side finnes det nemlig verken en kusine, fetter eller tante med smal midje. Størst var mormor. I sin oransje Opel kadett kilte rattet seg inn i valken, og hun gikk til sydame for å få seg klær. Huset luktet alltid nystekte brød eller pannekaker, og lykkelige var vennene mine som fikk ta plass rundt mormors kjøkkenbord. Mormor ble 94 år.
Selv har jeg aldri likt fysiske anstrengelser. Som 16 åring spilte jeg handball, og jeg husker ennå hvordan treneren viftet med armene mot retningen han ville jeg skulle løpe. Jeg ønsket alltid at angrepene skulle vare lengst mulig, slik at jeg ikke måtte løpe så fort tilbake til forsvar. På treninger sprang jeg alltid i bakerste gruppe, og alle styrkeøvelser var kun et strev. I studietiden prøvde jeg aerobic og helsestudio, ogselv etter årevis med jevn trening kjentes hver øvelse meningsløs. Da jeg var 26 år – la jeg opp all fysisk aktivitet.
Tjue år etter har treningsregime eksplodert i alle kanaler og «alles» hjerner. Ofte rettes pekefingeren med budskap om helsegevinst støttet i tonnevis av forskning. Valget mitt møtes på ulike måter. Noen syns jeg er «gal» og ser meg nærmest i graven. En del tror jeg ikke gidder. En journalist gav meg en gang råd om at «en karrierekvinne som meg bør endre holdning.» Med et lite blunk på venstre øyne sa hun ertende, «bare vent til alderen tar deg, så får du nok lyst å trene du også».
Jeg har ikke lyst å få lyst!
Valget om denne livsstilen tar jeg med like knusende ro som tidligere LO-leder Gerd Kristiansen gjorde. Da VG i 2013 gjorde et intervju med den nytiltrådte lederen, kom det frem at Gerd aldri hadde hatt glede av trening. Overskrifter med «dårlig forbilde» lot ikke vente på seg, og treningseksperter stod i kø for å kritisere treningsutspillet.
Like mange forskningsrapporter som forteller oss om viktigheten av trening og sunt kosthold, tør jeg å trampe inn i rommet og mene at fremtiden vil få solide undersøkelser som viser konsekvensene av den usunne jakten på slank kropp og god helse. Ingen sa det bedre enn vår folkekjære Per Fugelli. «Bli ikke for sultne på helse! Dere blir syke av å ville være friske».
Jeg tror på forskning, og mener ikke med dette innlegget at folk skal bli sofagriser og gi faen i inntak av mat. Det jeg mener er at helsen vår rommer ikke bare biologi. Den har også en sosial og en psykologisk dimensjon som er like viktig, men som drukner i havet til trening- og ernæringseksperter.
Ifølge psykiater Finn Skåderud er det bedre for helsa å samles rundt måltidet og snakke sammen, enn hele tiden være opptatt av at maten er sunn. Dette støttes igjen av omfattende studier i generasjoner som viser at nøkkelen til et langt og godt liv handler om gode relasjoner. Det er altså ikke nødvendigvis muskelmassen og kolestrolnivået når vi er 50 år som avgjør hvilken helse vi har når vi er 80.
Vi må slutte å se ensidig på helse, og være åpne for menneskers ulike valg. Vi har så lett for å tillegge veltrente mennesker positive egenskaper, og mennesker med fett på kroppen, negative egenskaper. Vi er bare på besøk på denne jorden en liten stund, vil du bruke tiden din på å skaffe deg mer tid, eller å nyte tiden du har fått?