Siste nytt

«Kanskje fremtidens ledere må snakke mer om kjærlighet»

19 Feb , 2018,
tanja
No Comments

Konfliktsky trenger ikke være negativt.

Jeg er konfliktsky.

Jeg er også høy på empati.

Så jeg er egentlig ikke noe leder.

Eller? Kanskje motsatt.

Kanskje fremtidens ledere må snakke mer om kjærlighet, medmenneskelighet, inkludering og likestilling.

Alle de ordene som en del ikke liker,

men som jeg ELSKER.

(-Petter Stordalen)

 

Det er «alles» favoritt kveld. Fredag og gullrekken. Fredrik Skavlan utfordrer sin gjest Petter Stordalen på hans personlighetstest som viser høy grad av konfliktskyhet.

Petter svarer med troen på kjærlighet. Hadde Jan Spurkeland på 76 år gjestet samtidig, ville han sannsynligvis tatt bølgen. Han er en av Norges fremste foredragsholdere, og har drevet med ledertrening og organisasjonsutvikling i 30 år.

Jeg har hatt glede av å høre Jan flere ganger, og uten unntak viser han til Moder Teresa.  Verdens korteste og mest virkningsfulle tale om lederskap: Do you know your people? Do you love your people?

Jan Spurkeland ber ledere gå tett på folket sitt. «Når du begynner å bli glad i dem – DA begynner du å lede».

Relasjoner og hvordan vi håndterer mennesker rundt oss, er livets viktigste oppgave.

Spurkeland burde vært på blå resept. For alle ledere. Kanskje Petter Stordalen også.

 

Jeg har vært leder i 19 år. Jeg har ikke tatt samme personlighetstest som Petter, men er sikker på at jeg ville skåret høyt på empati. Konflikter er jeg usikker på, men tror jeg ville skåret «dårligere» enn de som kjenner meg tror. Jeg har nemlig trent meg «tøff». Om igjen og om igjen har jeg gått inn i vanskelige samtaler. Men følelsen er fortsatt like vond.

Det er mulig å si vonde ting med kjærlighet. Jeg glemmer aldri den nye mellomlederen som fra dag 1 strevde i rollen sin. Jeg satte inn raske tiltak med tette veiledninger og små mål hun kunne strekke seg etter. Under veiledningene fikk jeg biter av hennes sterke historie. En smertefull barndom, trøblete relasjoner og mange dårlige valg. Mestringen var bachelorgraden, men faget fikk ikke plass da hun sjelden mestret menneskene rundt seg. Den unge damen viste ingen forbedringer, og dagen kom da jeg var det neste mennesket i livet hennes som måtte fortelle at hun ikke dugde. Jeg sov ikke natten før samtalen. Jeg var kvalm og skjelven, men gikk rett på sak. Ærlig fortalte jeg om mine følelser for det jeg måtte si, men at det var mitt ansvar. Min jobb. Jeg holdt blikk-kontakt hele halvtimen hun hulket seg gjennom. Men budskapet mitt var ærlig og kjærlig: «Du fortjener å være et sted der du kjenner på mestring». Da samtalen var ferdig – klemte hun meg inderlig, og takket for ærlighet og trygge samtaler der hun følte seg respektert.

Hun var et godt menneske som aldri hadde hatt gode rollemodeller på relasjoner. På Livet.

Jeg har hatt langt flere og mindre alvorlige samtaler, med helt motsatt resultat. Samtaler der vi er uenige og ikke forstår hverandre. Det handler både om mottaker og giver. Det handler om relasjonen og bedriftskulturen. Om relasjoner er kjølige, og tilbakemeldingskulturen svak, er det nærmest umulig å lykkes. Medarbeidere bør vite noe om tilbakemeldingskulturen på arbeidsplassen, og alle tilbakemeldinger må gis for å hjelpe. Aldri for å straffe.

 

Når man hører navnet Petter Stordalen, tenker mange på penger.

Noen tenker på hotell.

Andre tenker på makt!

Selv tenker jeg på kjærlighet.

 

I 2015 lanserte Petter sin bok «Jeg skal fortelle deg min hemmelighet». Dønn ærlig forteller han om imponerende suksesshistorier og sviende nederlag. Som en tjukk og rød tråd gjennom hans modighet, optimisme og selvsikkerhet– ligger kjærligheten til mennesket.  Om fellesskap og gleden over å skape noe sammen. Om Sirkus Stordalen som handler om utløp for begeistring. Ikke for egen innsats, men teamet.

Et menneskesyn der det er lov å prøve, feile og utforske. En nødvendighet når Choice satser på annerledeshet. En verdi som oppfordrer til kreativitet og ansvar, og som i januar tok Nordic Choice Hotels til to gullmedaljer. Beste hotellkjede i Norge og i Norden. En umulighet for pessimister. For Petter er alt mulig.

 

Det er sommeren 2016.  På en ensom strand på den spanske østkysten er solen på vei ned. Lett rosa himmel speiles i havet. Jeg sitter på en klippe som bryter bølgene. Små krabber og hvite skjell skylles i jevn rytme opp mot steinen. Lukten av varme og salt. Lyden av gresshopper blandes med bølgeskulpen. Og det er kun «Petter» og jeg. Tårene renner i takt med bølgene. Ordene om barna, og sin umistelige familie. Følelsene og sannheten om pappaen, og ikke minst hans vakre Gunhild. Stoltheten av kjærestens drivkraft, og sårbarheten i sykdommen som endret alt.  Men også optimismen. Jævelskapet. Troen på at alt er mulig – får følelsene å renne over. Jeg er rørt og takknemlig, men mest av alt inspirert. Ferien har så vidt begynt, og jeg har lyst å jobbe. I ren affekt sender jeg mine tanker til «Stordalen himself». Jeg rekker verken å angre eller å bli flau.

 

12 minutter etterpå plinger det i telefonen:

 

Kjære Tanja.

Jeg leser mange mailer.

Noe rører

Noen berører.

Noe er spennende.

Noe ikke.

Svært få er som din (og jeg får mange mailer).

Jeg er rørt

Jeg er berørt.

Jeg er imponert.

Mest av alt takknemlig for at du delte din historie og kloke tanker med meg.

-Petter

 

KJÆRLIGHET. Til mennesket.